 |
 |
 |
 |
Den som reiser til London reiser kanskje ikke først og fremst på grunn av sin hageinteresse, men er du i London er det flere hager som er vel verdt et besøk, særlig for den som har spesielle interesser. På grunn av min interesse for japansk hagekunst, dro jeg til London i sommer for å oppleve Londons to japanske hager. I denne artikkelen vil jeg si litt om hagen i Holland Park, i den neste beskriver jeg hagen i Kew Garden. Nå kan man lure på hvordan det kan ha seg at det fins to japanske hager i London. Mitt svar er at både i England og Japan er hageinteressen stor og hva er vel da mer naturlig enn at det i London ligger en japansk hage som har navn etter den tidligere hovedstaden i Japan, Kyoto, kjent for sine vakre hager. Kyotohagen ligger midt i Holland Park, en offentlig park i Kensington, sentralt i London. Den er en vandre-hage, en av de typiske tradisjonelle formene for hager i Japan, til forskjell fra en sitte-hage som ikke er beregnet til å gå igjennom. Hagen er bygd opp omkring en dam med en sti som slynger seg rundt. En bro strekker seg over litt av dammen og her renner en bekk med «fossefall» ut.
Grunnleggende for den japanske hagestilen er respekt og beundring for naturens former. I hagene søker man å skape et landskap i miniatyr der steiner og trær har en fremtredende plass. Kanskje på grunn av skriftspråkets billedmessige karakter, tenker man i Japan ennå mere i symboler enn i andre land. "Fossefallet" i Kyoto-hagen er tredelt og det gir dybde til klippene som symboliserer steile fjell og dype kløfter. Hagedammen symboliserer havet og de tre steinene i den blir til et øylandskap. For japanerne kan derfor en hage bli et bilde på storheten i det naturlige landskapet, og det er denne fornemmelsen Kyoto-hagen kan gi den som begir seg inn i den.
Den japanske hagestilen spiller på dynamikken mellom den ville og den temmede naturen. Vandre-hagen illustrerer dette godt. Trærne blir beskåret på en måte som fremhever stammen og grenene for å få frem den enkelte arts særlige karaktertrekk. Nær stien er busker og trær formklippet, mens i utkanten glir hagen umerkelig over i parken omkring med dens naturlige engelske vegetasjon.
Ved å vandre rundt på stien møter man hele tiden nye perspektiver. En steinlykt (toro), et vannbaseng av stein (tsukubai) og en vannhammer (snishiadoshi) er plassert langs stien, og fremhever dermed områdene hvor de står.
Hagen er åpen hele året, og årets gang er et element som man i Japan tar hensyn til, både i forhold til plasseringen av gjenstander, men også i utformingen av hagen som helhet. Når en hage anlegges, er man bevisst på at hagen gradvis vil endre seg over tid og at tiden kan bidra til hagens naturlige skjønnhet. Kyotohagen ble skapt skapt i 1991, i forbindelse med "London Japanese Festival". Jeg har besøkt den i 2005 og i 2009. Å komme fra Londons gater til en japansk hage via en engelsk park er naturligvis litt av en overgang, men Kyotohagen har tilpasset seg stedet og er nå blitt en naturlig del av Holland Park. Den viser japansk hagekunst på sitt beste og gir et godt bilde av hvordan man i Japan har utviklet hagen til et kunstverk.
Her kommer inntrykk og tanker omkring den japanske landskapshagen i Royal Botanic Garden, Kew. Mens Kyoto-hagen i Holland Park er bygd opp omkring en dam med karper og et ekte "fossefall", har landskapshagen i Kew grus istedenfor vann, og får med det en annen karakter. Men begge er typisk japanske. Det japanske landskapet i Kew ligger i nærheten av den kinesiske pagoden som kan skimtes i det fjerne. Kew Garden er stor. Det er store trær og god plass mellom de forskjellige avdelingene i parken. Mens Kyoto-hagen plutselig dukker opp inne i en engelsk hage, har man her tid til å forberede seg på det japanske landskapet som ligger som en øy i parken. På kartet er den japanske hagen merket som «The Japanese Gateway». Inngangsporten ble bygget til The Japan-British Exhibition som ble holdt i London i 1910, en modell av en port fra det 16-århundres Momoyama periode som senere ble flyttet til Kew Gardens. Med sine treutskjæringer av stiliserte blomster og dyr er porten det fineste eksempelet på en japansk bygning i Europa. Porten (Chokushi-Mon) ligger sentralt i hagen og omkring denne har det vokst frem et japansk landskap som består av tre forskjellige områder på ialt 5 mål. Porten ligger i området som kalles harmonihagen. De to andre områdene består av en fredshage og en stein og grus hage. På østsiden av porten, i harmonihagen, kan man lese et haikudikt huggget ut i stein Den japanske dikteren, Takahama Kyoshi (1874 - 1959), ble inspirert til å skrive dette da han besøkte Kew Gardens i 1936. Fredshagen ligger ved inngangen til det japanske landskapet og er bygd som en te-hus hage (roji). Den er uten et te-hus, men har alle elementene fra en slik hage, og med sin form gir den en stemning av fredfullhet. Den har en tradisjonell steinbelagt sti (nobedan), en steinlykt (toro) og et vannbasseng av stein (tsukubai) slik at man kunne rense seg før en te-seremoni.
På sydsiden av porten ligger den tredje hagen, en tørr-stein hage. Landskapet symboliser aktivitet. Den er bygd som en vandrehage omkring en dam av hvit grus, med broer og «fossefall». Grus og stein uttrykker havets bevegelser og elvens stryk og fosser. På forsiden er det plassert tre benker hvor man kan fordype seg i naturinnntrykkene i dette stiliserte landskapet.
Japanerne har som nordmenn, et sterkt forhold til naturen. Mens man i Norge har et forhold til uberørt natur, har man i Japan gått veien om å gjenskape naturen i miniatyr i sine hager. Følelsene for naturen har vært impulsen som har gjort at man etter hvert har kommet frem til forskjellige hageformer som disse tre hagene er et uttrykk for. Både hagekunsten og buddhismen kom til Japan fra Kina. De japanske munkene tok med seg inntrykkene fra de kinesiske klosterhagene og, på samme måte som japanerne utviklet sin særlige form for buddhisme, zen-buddhismen, fikk hagene sitt uttrykk, et zen-buddhistisk preg hvor enkelhet og stillhet er fremtredende. Med en bevisst beskjæring av busker og trær og med et avstemt plantevalg, har man oppnådd det man ønsket, en kontemplativ hage, en stille hage, hvor man kunne finne ro i hverdagen. Både Kyoto-hagen i Holland Park og landskapshagen i Kew bekrefter at en hage i Japan har den samme status som et kunstverk, at å være en gartner er å være en kunstner. De to hagene viser hva japansk skjønnhetsans kan frembringe. For å få en opplevelse av japansk hagekunst, behøver man ikke reise lenger enn til London. Terje Eugen Holthe 4.9.2009
|
