Den japanske hagen og te-huset "Un Getsu An" på Kongsberg

Svein Westad har i alle år vært interessert i østen, ikke bare filosofisk men også praktisk. Da han og hans kone kjøpte den gamle dyrlegeboligen på Kongsberg, kunne de realisere sine drømmer.
Forfatteren og designeren Paula Fure, med sin interesse for kunst, har drevet Galleri Åkern, mens ingeniøren og musikeren Svein Westad har bygd seg sitt japanske te-hus i en japansk inspirert hage. Jeg ringte ham en dag i mai og spurte om jeg kunne besøke hagen og om han ville holde en te-seremoni for meg og min fetter som bor på Kongsberg.

Hagen og te-huset er er nå 15 år gammel. I 1993 ble te-huset innviet ved en navneseremoni av den japanske ambassadør Nonoyama. Han ga te-huset navnet "Un Getsu An" som betyr det lille huset under skyer og måne. Japanere er poetiske og navnet passer godt. For selv om hagen ligger i en by med nabohus tett på, gjør utformingen av hagen, plasseringen av te-huset ved kanten av en dam med karper og ikke minst gjerdene som omkranser hagen, at man føler seg hensatt til østen.

Svein har selv bygd te-huset ut fra japanske prinsipper. Sivet til taket er fra Danmark og han fikk en dansk taktekker til å gjøre jobben. Det er blitt et vakkert lite hus, og det var en opplevelse å bli servert te helt etter japansk tradisjon. For Svein har også lært seg Chado - "The Way of Tea". Det er en århundrelang tradisjon "å gå te-seremoniens vei" og han har lært denne kunsten gjennom Urasenke-skolen som han er representant for i Norge.

For å komme i den rette sinnsstemning til te-seremonien, er omgivelsene viktige. Hagen er derfor vesentlig for opplevelsen. Gjennom en liten hagevandring med en mulighet for å falle litt til ro på en benk, kan gjestene komme i en kontemplativ stemning og gjøre seg rede til å møte dette særpregete uttrykket for japansk kultur, hvor en dagligdags handling opphøyes til kunst.

Te-seremonien er et uttrykk for den japanske buddhismen som kom til å prege Japan på alle områder. Buddhismen kom til Japan fra Kina, men som på så mange andre områder har japanerne omformet den og gitt den sitt særpreg.

Hagekunst er et annet godt eksempel på dette. Japanerne ble også her inspirert av kineserne men utviklet sin egen stil. Stikkord er forenkling og stillhet. De kinesiske hagene er frodige og blomstrende, mens i de japanske er bruken av blomster mer dempet. Zen-buddhistene ønsket å skape hager som kunne bringe ro i sinnet, et sted hvor man naturlig søker innad.

Kineserne bruker feng shui prinsipper når de anlegger en hage. For å skape balanse mellom vind og vann, mellom lys og skygge, mellom aktive og passive områder, legges det vekt på en dynamisk vekselvirkning mellom aktive og passive elementer. Japanerne bruker de samme elementene som kineserne, men bruker dem i en mer rendyrket form. I steden for vann, kan de bruke grus, og stein kan representere fjell. Hagen blir som et miniatyr landskap og er like mye til å se på som å oppholde seg i. I sin hage kan en japaner trekke seg tilbake og finne roen i en travel hverdag.

Den japanske hagen er blitt en stille hage, en hage for kontemplasjon, hvor en kan hente inspirasjon, kort sagt en hage til å finne seg selv i. Svein Westad har skapt seg en hage helt etter en japaners hjerte. På samme måte som te-huset speiler seg i hagens karpedam, kan en si at te-huset speiler seg i hagen. Et passende navn til den japanske hagen på Kongsberg er "Den lille hagen under skyer og måne".

Terje Eugen Holthe
Feng shui rådgiver og tidligere gartner i
Nyttevekstavdelingen, Botanisk hage, Oslo
www.juniperus.no

22.06.2009